Norwegian Quran | Les Koranen

Chapter 75 (Sura 75)
1; Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,
2; og enhver sjel som irettesetter seg selv.
3; Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?
4; Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!
5; Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,
6; og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»
7; Når synet blendes,
8; og månen formørkes,
9; når sol og måne blir ett,
10; – denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»
11; Nei! Det finnes intet fristed.
12; På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!
13; På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.
14; Mennesket blir avklaring mot seg selv,
15; selv om han bringer sine unnskyldninger.
16; La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.
17; Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.
18; Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.
19; Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.
20; Nei, dere elsker det som iler hen,
21; og lar det hinsidige ligge.
22; På den dag finnes strålende ansikter
23; som ser på Herren,
24; og på den dag finnes ansikter som er formørkede,
25; så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.
26; Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,
27; «Hvem kan gjøre en besvergelse?»
28; Og den døende forstår at det er avskjeden,
29; og snor bena om hverandre.
30; Denne dag går turen til Herren!
31; Ikke trodde han, og ikke bad han,
32; men han fornektet og snudde seg bort,
33; og gikk så hjem til sine med stolte steg.
34; Ve deg, ve!
35; Ja, ve deg, ve!
36; Tror mennesket at det overlates til seg selv?
37; Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?
38; Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,
39; og laget det til to sorter, mann og kvinne.
40; Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?