Norwegian Quran | Les Koranen

Chapter 26 (Sura 26)
1; Ta Sin Mim
2; Dette er den klare skriftens ord.
3; Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.
4; Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.
5; Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.
6; De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.
7; Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?
8; I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.
9; Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.
10; En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,
11; Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»
12; Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,
13; og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.
14; De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»
15; Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.
16; Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!
17; Send med oss Israels barn!’»
18; Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?
19; Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»
20; Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,
21; og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.
22; Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»
23; Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»
24; Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»
25; Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»
26; Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»
27; Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»
28; Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»
29; Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»
30; Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»
31; Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»
32; Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.
33; Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.
34; Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!
35; Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»
36; De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,
37; så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»
38; Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.
39; Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?
40; Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»
41; Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
42; Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
43; Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
44; Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
45; Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.
46; Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:
47; «Vi tror på all verdens Herre,
48; – Mose og Arons Herre!»
49; Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»
50; De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.
51; Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»
52; Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»
53; Så sendte Farao opprop til byene,
54; «Disse er bare en liten flokk,
55; men de har forarget oss,
56; skjønt vi er tallrike og på vakt.»
57; Så Vi fordrev dem fra haver og kilder
58; og skatter og et fint bosted.
59; Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.
60; Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og
61; da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»
62; Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»
63; Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.
64; Vi lot de andre komme derhen.
65; Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,
66; og så druknet Vi de andre.
67; I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
68; Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.
69; Les frem for dem historien om Abraham!
70; En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»
71; De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»
72; Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?
73; Eller gir de dere gagn eller skade?»
74; De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»
75; Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,
76; dere og deres henfarne fedre?
77; De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!
78; Som har skapt meg, og gir meg ledelse,
79; som gir meg mat og drikke,
80; som helbreder meg når jeg er syk,
81; som lar meg dø og så gir meg liv,
82; som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.
83; Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige
84; og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.
85; Gjør meg til arving av lykksalighetens have.
86; Tilgi min far! Han var av de villfarende.
87; Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,
88; den dag da verken rikdom eller barn gagner,
89; kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»
90; Og paradiset bringes nær de gudfryktige.
91; Og helvete bringes for øynene på de villfarende.
92; Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad
93; utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»
94; Så kastes de inn i det, både de og forførerne
95; og Satans skarer, alle sammen.
96; Og de sier, mens de krangler:
97; «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse
98; da vi satte dere på linje med all verdens Herre.
99; Det var synderne som villedet oss.
100; Og nå har vi ingen til å tale vår sak,
101; ingen god venn.
102; Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»
103; I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.
104; Herren er den Mektige, den Nåderike.
105; Noas folk kalte sendebudene for løgnere,
106; da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
107; Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
108; så frykt Gud, og adlyd meg!
109; Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.
110; Så frykt Gud, og adlyd meg.»
111; De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»
112; Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.
113; Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.
114; Jeg driver ikke de troende bort!
115; Jeg er bare en klar advarer.»
116; De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»
117; Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.
118; Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»
119; Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.
120; Derpå druknet Vi dem som var igjen.
121; Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
122; Herren er den Mektige, den Nåderike.
123; Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,
124; da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
125; Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
126; så frykt Gud, og adlyd meg!
127; Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
128; Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,
129; og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?
130; Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.
131; Så frykt Gud, og adlyd meg,
132; frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,
133; hjulpet dere til fe og sønner,
134; haver og kilder!
135; Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»
136; De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.
137; Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.
138; Vi rammes ikke av straff!»
139; De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
140; Herren er den Mektige, den Nåderike.
141; Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,
142; da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
143; Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
144; så frykt Gud, og adlyd meg!
145; Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
146; Vil dere bli latt i fred med alt som her er,
147; haver og kilder,
148; åkerland og palmer med fine fruktkolber?
149; Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?
150; Så frykt Gud, og adlyd meg!
151; Hør ikke etter de lettsindiges påbud,
152; de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»
153; De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
154; du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»
155; Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.
156; Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»
157; Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!
158; For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
159; Herren er den Mektige, den Nåderike.
160; Lots folk kalte sendebudene for løgnere,
161; da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
162; Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
163; så frykt Gud, og adlyd meg!
164; Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
165; Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,
166; og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»
167; De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»
168; Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!
169; Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»
170; Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,
171; unntatt en gammel kone blant de gjenværende.
172; Så ødela Vi de andre.
173; Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.
174; Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
175; Herren er den Mektige, den Nåderike.
176; Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,
177; da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
178; Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
179; så frykt Gud, og adlyd meg!
180; Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
181; Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.
182; Vei med riktig vekt,
183; og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.
184; Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»
185; De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
186; du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.
187; La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»
188; Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»
189; De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.
190; Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
191; Herren er den Mektige, den Nåderike.
192; Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,
193; den betrodde Ånd steg ned med den
194; til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer
195; på klart, arabisk språk.
196; Den finnes i de gamles skrifter!
197; Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?
198; Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,
199; og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.
200; Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.
201; Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,
202; så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.
203; Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»
204; Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?
205; Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,
206; og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.
207; De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!
208; Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere
209; til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!
210; Satanene har ikke brakt Koranen ned.
211; Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.
212; De er avskåret fra å snappe opp noe.
213; Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.
214; Advar din familie og dine nærmeste.
215; Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.
216; Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»
217; Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,
218; som ser deg der du står,
219; og når du ferdes blant de bedende.
220; Han er den Hørende, den Allvitende.
221; Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?
222; De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,
223; og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.
224; Likeledes skaldene, de forførte følger dem.
225; Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,
226; og uttaler det de ikke selv praktiserer?
227; Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.