Norwegian Quran | Les Koranen

Chapter 37 (Sura 37)
1; Ved dem på rad og rekke,
2; de barskt tilrettevisende,
3; som leser opp formaningen.
4; Sannelig, deres Gud er én,
5; Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!
6; Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,
7; Og som et vern mot hver opprørsk Satan.
8; De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,
9; og de har i vente en varig straff,
10; unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.
11; Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!
12; Nei, du undrer deg, og de spotter.
13; Når de formanes, husker de ikke,
14; og når de ser et jærtegn, håner de,
15; og sier: «Dette er skjær magi!
16; Når vi er døde og er blitt jord og knokler,
17; skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»
18; Si: «Ja, og i all underdanighet.»
19; Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.
20; Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
21; Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.
22; «Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,
23; utenom Gud, og før dem til veien til helvete!
24; Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap.
25; Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»
26; Nei, på denne dag kapitulerer de,
27; går hen til hverandre i samtale og sier:
28; «Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»
29; Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.
30; Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.
31; Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.
32; Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»
33; Denne dag har de alle sin del i straffen.
34; Slik gjør Vi med synderne,
35; for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,
36; og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»
37; Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.
38; Dere skal visselig få smake den smertelige straff,
39; og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.
40; Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
41; Disse har i vente den omsorg som er kunngjort,
42; frukt, og de blir gjort ære på
43; i lykksalighetens haver,
44; på leier overfor hverandre,
45; og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,
46; rent og velsmakende for dem som drikker,
47; hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.
48; Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk,
49; de er som velbeskyttede perler.
50; De vender seg mot hverandre idet de samtaler.
51; En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa:
52; ’Hører du til dem som holder det for sant?
53; At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen ?’»
54; Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»
55; Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier:
56; «Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen!
57; Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.
58; Skal vi bare dø
59; vår første død, og ikke bli straffet?
60; Det er den store seier!
61; For noe slikt må de strevende streve!»
62; Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?
63; Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.
64; Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,
65; og dets fruktkolber ser ut som satanhoder.
66; De spiser av det, og fyller sin buk fra det,
67; og derpå får de et brygg av kokende vann.
68; Så vender de tilbake til helvetesilden.
69; De fant sine fedre på villspor.
70; Men de haster frem i deres spor.
71; Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.
72; Vi sendte ut blant dem advarere,
73; men se, hva enden ble for de advarte!
74; Unntatt Guds oppriktige tjenere.
75; Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!
76; Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,
77; og Vi lot hans etterkommere bli overlevende.
78; Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
79; «Fred over Noa blant all verdens mennesker.»
80; Slik lønner Vi dem som handler vel!
81; Han er en av Våre troende tjenere!
82; Så druknet Vi resten.
83; Av hans sort var også Abraham,
84; da han kom til Herren med et rent hjerte, og
85; sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?
86; Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud?
87; Hva er da deres mening om all verdens Herre?»
88; Og han kastet et blikk på stjernene, og sa:
89; «Jeg er nok syk.»
90; Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham.
91; Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?
92; Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»
93; Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.
94; Da kom de løpende hen til ham.
95; Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til,
96; skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
97; De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
98; De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.
99; Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.
100; Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»
101; Og Vi bebudet ham en mild sønn.
102; Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
103; Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen
104; med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham!
105; Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.
106; Dette var visselig en klar prøvelse.»
107; Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer.
108; Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
109; «Fred over Abraham.»
110; Slik lønner Vi dem som handler vel.
111; Han var en av Våre troende tjenere.
112; Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.
113; Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.
114; Vi viste også godhet mot Moses og Aron,
115; og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,
116; og hjalp dem, så de vant seier.
117; Vi gav dem den tydelige skriften,
118; og ledet dem på rett vei.
119; Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord:
120; «Fred over Moses og Aron!»
121; Slik lønner Vi dem som handler vel.
122; De var av Våre troende tjenere.
123; Elias var også et av sendebudene,
124; da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?
125; Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?
126; Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
127; Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.
128; Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
129; Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord:
130; «Fred over Elias!»
131; Slik lønner Vi dem som handler vel.
132; Han var en av Våre troende tjenere.
133; Lot var også et av sendebudene,
134; da Vi reddet ham og alle hans,
135; unntatt en gammel kone som ble igjen.
136; Så utslettet Vi de andre.
137; Dere ferdes forbi dem
138; sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå?
139; Jonas var også et av sendebudene,
140; da han flyktet om bord i det fullastede skip,
141; og kastet lodd med mannskapet, og tapte.
142; Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig.
143; Hadde han ikke vært av dem som priser Gud,
144; ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.
145; Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.
146; Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.
147; Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,
148; og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.
149; Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?
150; Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?
151; Sier de ikke i sin løgnaktighet:
152; «Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!
153; Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner?
154; Hva er i veien med deres dømmekraft?
155; Vil dere ikke tenke etter?
156; Har dere noen klar autorisasjon?
157; Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!
158; De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.
159; Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår.
160; Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
161; Dere og det dere tilber,
162; dere kan ikke forføre noen mot Ham,
163; unntatt den som vil havne i Ilden.
164; Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!
165; Vi er det, som stiller opp i rad og rekke!
166; Vi er det, som priser Gud!
167; Om de nå sa:
168; «Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,
169; så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»
170; Men de forkaster den. De skal få å vite!
171; Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,
172; og de er det som blir ytet hjelp.
173; Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren.
174; Snu deg vekk fra dem inntil videre,
175; og hold øye med dem. De skal få se!
176; Ber de om å få Vår straff påskyndet?
177; Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!
178; Snu deg vekk fra dem inntil videre,
179; og hold et øye. De skal få se!
180; Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår!
181; Fred over sendebudene!
182; Lovet være Gud, all verdens Herre!